Britta Marakatt-Labba

Documenta 14, Aten
Espresso 07.04.17

Grenseløs møteplass

Britta Marakatt-Labba. Foto: Karolin Tampere.

Svensk-samiske Britta Marakatt-Labba er en av kunstnerne som er med på Documenta 14. I Aten deltar hun med Färden/Mátki (1986) og Skallarna/Oaiveskálžžut (2017), og i Kassel skal hun vise det 24 meter lange tekstilverket Historja (2003), som til daglig henger på Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø. Hennes arbeid omhandler samisk historie og kultur, og belyser konflikter mellom urfolket og det norske samfunnet, blant annet når det kommer til utnyttelse av naturressurser. Marakatt-Labba var sammen med Hans Ragnar Mathisen og Synnøve Persen, som begge to også deltar på Documenta 14, med på å grunnlegge Samisk Kunstnergruppe (1978-1983).

Kunstkritikk tok en prat med henne i etterkant av pressekonferansen torsdag 6. april, da programmet og deltakerlisten til den omfattende utstillingen endelig var offentliggjort. Programmet avslører at utstillingen foregår på 46 ulike steder og er spredt utover Aten og omegn. Et av disse stedene er den største konsertsalen i Megaron Athens Concert Hall, der pressekonferansen ble avholdt, etter en fremføring av et eksperimentelt verk av den greske komponisten Jani Christou, bestående av menneskestemmer og lyder laget med kropper.

Du satt, sammen med kunstnerne, kuratorene, samarbeidspartnerne og andre medvirkende til Documenta 14, på den store scenen, Fra der jeg satt fremsto dere som én sammensatt, kollektiv kropp. Hvordan var perspektivet fra scenen?

Det føltes veldig mektig når sceneteppene gikk opp, og jeg ble litt forbauset da jeg så publikum sitte der i den store salen.

Var det slik at dere bidro til fremføringen av Cristous komposisjon?

Ja, vi var med og hjalp til å lage noen av lydene.

Hvilket inntrykk har du av Documenta 14 så langt?

Siden jeg kom til Aten seint i natt, er dette det første arrangementet som jeg har vært med på. Men det virker som om det er veldig stort. Jeg ser ingen grenser, jeg vet ikke hva jeg skal se på, det er rett og slett for stort. I hvert fall så føles det slik for meg.

Er det noe på programmet som du ser frem til eller noen kunstnere du er spesielt interessert i?

Jeg har sett på programmet, og listen med hendelser og verk er veldig lang. I kveld skal jeg se nærmere på det hele og tenker i hvert fall å velge ut noen performancer. Jeg ser ikke på navnene, men på innholdet, og om det er noe som jeg absolutt føler at jeg må få med meg, går jeg på det.

Tittelen på Documenta 14 er Learning from Athens. Hva forventer du at en kan lære, eller at du kan lære fra Aten?

Jeg synes tittelen er veldig bra. Merket allerede i går, når jeg sammen med noen andre kunstnere som var fra andre deler av verden, ble hentet på flyplassen, at møtet mellom ulike mennesker og kulturer er veldig givende. Det lærer man alltid av.

Hva tenker du om hvordan verket ditt blir kontekstualisert under tittelen Learning from Athens og innholdet i utstillingen forøvrig?

Jeg tror det er veldig bra fordi mitt verk handler om samisk historie, slik at gjennom det får en lære endel om denne historien. Det er kanskje ikke like enkelt å lese seg til, fordi jeg har hørt at når en ser på mitt verk får en aha-opplevelser og vil vite mer. Plutselig så åpner det seg nye veier. Så der har kunsten en fordel, at en kan lese det og bli mer nysgjerrig.

Har du noen forventinger til Documenta 14?

Har lagt merke til at det allerede i forkant av åpningen har blitt mye mer trykk fra ulike gallerister, større kunsthaller og kuratorer som har begynt å ta kontakt. Der har Documenta åpnet nye veier for meg som kunstner, noe jeg ikke hadde en anelse om at det skulle medføre. Men samtidig så føler jeg at det blir mye mailer og jeg har ikke fått muligheten til å svare. Men om det for eksempel er interesse fra Bonniers Konsthall eller Moderna Museet, så er det mulighet for å låne inn de verk som finnes til å lage en retrospektiv utstilling. Jeg befinner meg også i den alderen nå, da det ikke er helt lett å produsere mesterverk, store verk, fordi mitt materiale tar så lang tid å jobbe med.

Britta Marakatt-Labba, Historja (detalj), 2003, Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø. Foto: KORO.

Skriv en kommentar
Name (only post under your real name are allowed)*:

E-post (visas inte)*:

Kommentar*:

Send

Læserindlæggene er en vigtig del af Kunstkritikk. Vi er derfor meget glade for at du bidrager til vores læserforum. Vi beder alle følge vanlige regler for høflighed. Husk at du er ansvarlig for dine egne indlæg. Vi godtager derfor kun indlæg under fuldt navn.

Redaktionen læser ikke indlæg før publicering, men følger debatten fortløbende. Vi forbeholder os ret til at fjerne indlæg som er usaglige, indeholder personangreb eller som vi af andre grunde finder upassende. Dette sker uden forhåndsvarsel, og efter skønsbaserede vurderinger foretaget af redaktionen. I læserindlæg godtages kun tekst, ingen billeder, video, html-kode el. lign. Lykke til med debatten!