Ida Ekblad

Intervju 09.09.10

Ti spørsmål: Ida Ekblad

Ida Ekblad danser med en handlevogn dyppet i klor. Videostill.

Ida Ekblad (f. 1980) må være høstens travleste norske kunstner, med separatutstillinger på blant annet Bonniers Konsthall i Stockholm og Bergen Kunsthall. Utstilling i Bergen åpner i morgen og omfatter blant annet det visuelle resultatet av en dans med en handlevogn dyppet i klor.

Ekblad har utmerket seg med en kraftfull visualitet kombinert med et lekent og treffsikert blikk på populærkulturen og kunsthistorien. Dette har på kort tid gjort henne til en yndling på den internasjonale kunstscenen, med galleriutstillinger i Berlin, Paris og New York, i tillegg til bl.a. deltakelse på den prestisjefylte generasjonsutstillingen Younger Than Jesus på New Museum i New York i 2009.

En del av Ida Ekblads suksess kan kanskje tilskrives hennes tro på en konseptuell visualitet. Hennes fotografier (ofte store collager), skulpturer ¬(blant annet gjenstander funnet på gaten stappet ned i betong) og malerier (pastose og fargerike) er bevisste historiske sitater samtidig som de er umiskjennelige preget av en energisk vitalitet og en likefrem tiltro til verdien av å gjenskape modernismen i samtiden. Det er noe overbevisende ved både utførelsen og timingen her, samtidig som kunstmarkedet selvfølgelig vet å sette pris på en kunstner som lager store, salgbare arbeider og samtidig trekker et pop-publikum til utstillingene, blant annet som en følge av samarbeidet med sangeren Nils Bech.

1. Hvordan går forberedelsene til din kommende utstilling?

Det har vært intenst mye jobbing men nå er arbeidene ganske ferdige og det blir kult å installere de.

2. Hva er det viktigste ved denne utstillingen?

Jeg viser flere nye arbeider laget i Bergen i sommer, i sammenheng med malerier jeg har jobbet med det siste året. Jeg har utforsket Bergensområdet; sveiset og støpt funnede materialer fra forlatte bygninger, veier og norges største skraphaug, samt trykket ved hjelp av dans, noen handlevogner og klorin. Bergen Kunsthall gir ut min første bok som heter concrete smelly sour limestone, dusty dry on the tongue swallowed some POEM PERCUSSION med tekster av Caoimhin Mac Giolla Leith og Sarah MacRory.

3. Når, hvordan og hvorfor ble du kunstner?

Når: Gradvis i løpet av tenårene/begynnelsen av 20-årene. Hvordan: På forskjellige kunstskoler og egen praksis samt utforsking i samarbeid med venner og familie. Hvorfor: Fordi jeg får FRIHET til å bruke dagene til å utforske akkurat det jeg vil lære om/forsøke å forstå/mestre.

4. Hvordan ser du på din rolle som kunstner i dag?

Jeg roper IDA IDA IDA til det møkkete ansiktet mitt foran speilet hver morgen men jeg begriper ikke hvordan den lusne røverjenta skal kunne inspirere noen til å ønske å arbeide med kunst eller til å utforske deres umiddelbare nærhet og lytte til for eksempel lyden av metall på deres nærmeste skraphaug… (latter). Jeg ønsker at alle skal få muligheten til å ligge strak en hel dag i sengen og lese bøker på hverdager, ikke bare i helgen. Jeg nominerer derfor Onsdag som den nye Lesedagen og lobber for at konseptet slår igjennom på Stortinget.

5. Hvordan vil du beskrive din arbeidsmetode?

Jeg bruker ulike metoder, alt etter hvilket medie det er jeg jobber med: Alt fra et slags felt-arbeid, som bak stranda på Rockaway Beach i New York City, hvor jeg samlet materiale til Drift-skulpturer, til skriving på de lange flyreisene og falsk klimpring i garage-band mens jeg ligger inntyllet i dyna.

Spontanitet er viktig nøkkelord som passer bra ettersom jeg har ADHD. Å kunne jobbe i direkte kontakt med materialer er betydningsfullt, samt det å kunne bevege seg mellom ulike sjangre som skulptur, maleri, poesi, fanzine, tegning, performance, fotografi, video og musikk og videre til mer kuratorielle prosjekter, ofte i samarbeid med venner.

6. Kan du nevne noen samtidige kunstverk eller kunstprosjekter/praksiser som inspirerer deg?

Det er et ønskespørsmål og søken etter inspirasjon er kanskje den aller viktigste delen av min arbeidsmetode. (Dere får ha meg unnskyldt; klarte ikke å unngå å presse inn noen få avgått ved døden men føler det er berettiget ved at deres kunst er samtidig?) Først og fremst: da jeg så Marck Leckey’s performance-baserte arbeid Marck Leckey in the long tail i Basel 09 løsnet en skrue i nøtta mi. Jeg er sikker på at Marck Leckey bød på et lite fragment av framtiden! Det kunstnerdrevne visningsstedet New Jerseyy i Basel pumper ut det ene gode, smarte, rare showet etter det andre, Skuespillerne Geena Rowlands! Shelley Duvall! Regissør og kunstner Agnes Varda, spesielt hennes lille foredrag under fjorårets Frieze-messe – det var en gave. Louise Bourgeois’ livslange kick-ass praksis, Francis Picabia – så klart! Marc Camille Chaimowicz skulpturer, performance og installasjoner, Carol Rama’s malerier og bronse-skulpturer av pensko med slanger i, alle filmene til Michael Haneke, Jean-Luc Godard, John Cassavetes og Francois Truffaut, spesielt Truffaut’s Antoine Doinel-serie. Dansere som Yvonne Rainer, Michael Clark og Trisha Brown, den unge franske skuesplilleren Tahar Rahim, whoooa! Alexander McQueen, Peter Orlovsky’s dikt, band fra Ash-Ra Tempel, The Fall, Workshop til LA-baserte GIRLS, Samuel Beckett (alt), Albert Camus (alt), Taiyo Matsumoto’s BLACK & WHITE, Marjane Satrapi’s Persepolis, Radka Toneff (The moon is a harsh mistress), Maria Callas for alltid, Isa Genzken til jeg ler, The Doors’: Riders on the storm til jeg knekker, Un Homme qui dort av Queysanne og Perec, Jean Genets nedskrevne seksualdrifter og fristende beskrivelser av dryppende megakukker, alle mine venners praksiser og tusenvis av andre kunstnere, musikere, filmskapere, spesielt de som arbeider i områder i verden preget av sensur og sanksjoner.

7. Hvilken rolle spiller teori i ditt arbeid og hvilke teoretikere har eventuelt inspirert deg i det siste?

Det går i bølger. Da jeg var ung leste jeg Derrida, Sartre og Heidegger men nå for tiden går det mest i poesi (Elizabeth Bishop), skjønnlitteratur, musikk og X Factor på YouTube. Akkurat NÅ vil jeg nevne Walter Benjamin’s Passasgenwerk , boka The artwork caught by the tail: Francis Picabia and dada in Paris av George P. Baker samt anbefale lesning av Susan Sontags ekstremt intellektuelt analyserende og kunstnerisk sultne tenåringsår gjengitt i dagboka Reborn.

8. Hvordan kan bildekunstnere få lønn for sitt arbeid og samtidig opprettholde en kritisk holdning til det kommersielle kunstmarkedet og offentlige finansieringspartnere?

Billedkunstnere som stiller ut i det offentlige rom i Velstandsnorge i regi av offentlig støttede visningssteder bør lønnes rettferdig. (Min egen erfaring som ung billedkunstner var dessverre takking og bukking om det i det hele tatt var nok til delvis dekking av materialkostnader.) Men pytt pytt, da måtte vi bare ut å stjæle mat og medisiner istedet. Sammenlignet med billedkunstnere i strengere regimer kan vi prise oss lykkelig for slett securitas-innsats.

9. Hvordan kan vi utvikle en teori og en historie for samtidskunsten?

Det svaret har jeg ikke på stående fot… men jeg synes blant annet billedkunstneren Seth Prices tekster er teoretisk interessante med tanke på samtidskunstfeltet akkurat nå. UbuWeb dekker behovet for den nære historien.

10. Hva kunne du tenke deg å forandre i kunstverden?

Som Marte Aas ønsker jeg blant annet å forandre kvinnelige kunstneres representasjon i kunsten. Altfor mange kvinnelige kunstnere har blitt glemt i det siste årtusenets kunsthistorie, der deres mannlige kolleger er innskrevet i historiebøkene og deres kunst og virke ivaretatt. Har du hørt om Artemisi Gentileschi eller Judith Leyster? – Tenkte meg det!

  1. Kommentar från Ulvåg Jan-Martin

    Man kan ikke forstå med intellektet. Uten et sundt følelsesliv er intellektet bare som snø som virvles opp når det blåser om vinteren. Uten følelsesliv kan man ikke tenke. Heller ikke snakke. Hun bruker ord men tankene hennes er en skraphaug. Åndens tanker er følelser. Boken som Sartres kone skrev er et totalt makkverk. Det finnes ikke et eneste spor etter kvinnen eller mennesket bak, bare et intellekt som grafser på tekster. Slik grafser Ida på verden. Med intellektet sitt på andre intellekter.

Skriv en kommentar
Name (only post under your real name are allowed)*:

E-post (visas inte)*:

Kommentar*:

Send

Læserindlæggene er en vigtig del af Kunstkritikk. Vi er derfor meget glade for at du bidrager til vores læserforum. Vi beder alle følge vanlige regler for høflighed. Husk at du er ansvarlig for dine egne indlæg. Vi godtager derfor kun indlæg under fuldt navn.

Redaktionen læser ikke indlæg før publicering, men følger debatten fortløbende. Vi forbeholder os ret til at fjerne indlæg som er usaglige, indeholder personangreb eller som vi af andre grunde finder upassende. Dette sker uden forhåndsvarsel, og efter skønsbaserede vurderinger foretaget af redaktionen. I læserindlæg godtages kun tekst, ingen billeder, video, html-kode el. lign. Lykke til med debatten!