Tørste kunstnere

Det er slett ingen myte at kunstnere drikker mer enn folk flest. Åpningsfesten til Oslo Open på Soria Moria i går kveld ga de unge kunstnernes anledning til å se, bli sett og få fyllenerver.

«Alle» var der, kunstnere, gallerister og kritikere. Etter et lengre opphold i utlandet var det en slags sosial kick-start der jeg fikk oppdateringer på rykter og introduksjoner til nykommere i kunstlivet. Jeg gikk glipp av kara i Penthouse playboys og kunstneren Gisle Harr som saget avtroppende direktør for Museet for samtidskunst i to i sitt «trylleshow», og for en gangs skyld observerte jeg heller ingen skandaler. Kunstnerne har blitt ganske veloppdragne. Jeg har blitt voksen. Men jeg ble da ganske full, tross alt.

Det var ikke lett å åpne atelieret klokken tolv, etter en heftig kveld på byen og billig whiskey på nachspiel. I mitt atelierfellesskap på Bislet var det ingen åpne atelierer før klokken ett, men det gjorde ikke noe. Det var ingen besøkende før et par bleke kunstnere kom innom klokken halv to. I etasjen over er kunstnerne «flinkere» enn nede hos oss. Kaffeservering, sjokoladekake og ryddige atelierer. Hos oss er det havoc.

Snekkeren til min kollega Janne backet ut i går og resultatet er kaos. Atelieret vårt ser ut som en byggeplass, Janne er desperat men begynner å få ting på plass med hjelp av solidariske venner. Selv skjønner jeg ikke hvorfor hun er så stressa. Det er jo åpent atelier. Av en eller annen grunn ønsker de fleste kunstnerne at «åpent atelier» skal se ut som separatutstilling i et galleri. Dem om dét. Den andre kunstneren i fellesskapet vårt som har åpent atelier (Bjørn gidder ikke ha åpent), Huyn-A, har ikke dukket opp. I det jeg skriver dette, temmelig redusert fra nattens utskeielser, kommer plutselig en bøling kunst-elskere inn døra til atelieret mitt. Jeg angrer på at jeg har åpent.

Min første Oslo Open-opplevelse var pressevisninga til UKS i går formiddag. Det nye galleriet til UKS i Lakkegata 55 er stort og finere enn jeg hadde venta meg. Som tidligere styreleder er det litt vemodig at UKS har flytta fra Rådhusgata, men medlemmene ønsker et galleri som er tilpasset samtidskunst og som ikke minst ligner på internasjonalt orienterte white cube-gallerier. Det nye galleriet, med den fine utstillingen til Siri Hermansen, framstår som et modernistisk og fleksibelt visningssted.

I kveld er det offisiell åpning av UKS-lokalene og Siris utstilling. Jeg «må» dra dit, men jeg tar en tidlig kveld. Jeg skal nemlig begynne på et veggmaleri i atelieret i morgen.

Comments