I et innlegg publisert her på Kunstkritikk fredag 26. mars hevder kurator Marianne Hultman i Oslo Kunstforening at Stiftelsen Morgenstjernen – som har støttet hennes utstilling Stop Making Sense – ikke har noen politisk agenda. Det er et av de merkeligste utsagnene jeg har sett fra en kurator for en betydelig norsk kunstinstitusjon.
Selvfølgelig har Stiftelsen Morgenstjernen en politisk agenda. Selvfølgelig har også Marianne Hultman en politisk agenda. Det er jo ikke noe galt i dette. Men da må man forvente å bli møtt med politiske motreaksjoner.
Når Hultman her på Kunstkritikk skriver «Jeg håper vi kan avslutte denne saken nå og gå tilbake til å studere kunstnernes arbeider med kritisk blikk og forhåpentlig lære oss noe nytt om et av de mest komplekse stedene i verden, et sted som berører og engasjerer oss alle,» så forsøker hun imidlertid å avslutte den politiske diskusjonen rundt sitt utstillingsprosjekt. Det er stikk i strid med den invitasjonen vi fikk i hennes pressemelding for et par uker siden, der hun skrev: «Ideen til Stop Making Sense oppsto i kjølevannet av den første runden med diskusjoner i norsk presse og blant kulturarbeidere, om man burde initiere en kulturell boikott mot Israel. Denne debatten kulminerte under Gaza krigen i 2008-2009.» Dette er jo så politisk som det kan bli, så det er ikke lett for Hultman å avlyse diskusjonen nå som den er blitt vanskelig.
Diskusjonen ble vanskelig for Hultman og for flere av de involverte kunstnerne når Kunstkritikk videreformidlet noe av målsettingen til Stiftelsen Morgenstjernen, en av organisasjonene som har støttet prosjektet.
Denne informasjonen fant vi på nettet, til tross for at sidene var og i skrivende stund fortsatt er «nede for vedlikehold» (http://www.stiftelsen.morgenstjernen.org/, sjekket sist den 29.3.). Google lager nemlig en såkalt «cache», en kopi på sin server av nettsiden slik den så ut da den ble loggført av Google. Det er denne siden Kunstkritikk fikk tilgang til. Den er datert 28. januar 2010 og kan per 29.3. fortsatt leses i sin helhet her
Blant de mest interessante – og oppsiktsvekkende – formuleringene på siden «About [Stiftelsen Morgenstjernen]» finner vi disse (her gjengitt i dokumentets originalspråk):
- Goals
- Bringing to a Norwegian audience the Israeli spectrum of images, dilemmas and identities in all its colors, which is being overlooked or distorted by æexperts” through their own rigid ideological, one dimensional, negative and shallow description of Israel and its people.
- Preventing or reducing a quiet or de facto cultural boycott.
- Promoting Israel’s image as a vibrant, pluralistic and democratic society, striving for peace with its neighbors while defending itself against them.
Igjen: mer politisk enn dette kan det neppe bli. Å si at Stiftelsen Morgenstjernen ikke har noen politisk agenda faller på sin egen urimelighet.
I sitt innlegg sår Marianne Hultman tvil om våre journalistiske metoder når vi bruker en slik «nedlagt» nettside for å hente informasjon. Hun mener også at siden ikke er troverdig fordi den ikke var godkjent av stifterens gründer, Eirik Daniel Hansen. Dette er jo bare en tom påstand. Dokumentet er vitterlig undertegnet av Hansen selv i oktober 2009 så det må ha vært gyldig informasjon på det tidspunktet.
Om Eirik Daniel Hansen og Stiftelsen Morgenstjernen har en ny hjemmeside med nye formuleringer under utarbeidelse så er dette naturligvis både interessant og relevant. Men en ny og kortere, mer uangripelig formulering av Stiftelsens målsetting – i følge Hultman er denne kun «å fremme Israelsk kultur i Norge» – kan også være en måte å skjule stiftelsens bakenforliggende hensikt. For det er klart det blir mer politisk bråk av å synliggjøre åpen politisk støtte til offisiell israelsk politikk – som stiftelsen gjør i dette dokumentet – enn av å synliggjøre et tilsynelatende apolitisk kulturelt engasjement.
Dette dokumentet er derfor etter min vurdering en relevant kilde til informasjon om stiftelsens målsetting, selv om, eller kanskje nettopp fordi, stiftelsen selv ikke ønsker at det skulle ha vært publisert.»
Jonas Ekeberg
redaktør
