Europamønstring uten kunstnerhonorarer

Astrup Fearnley-museet hevder at de ikke har budsjett til å betale kunstnerne i utstillingen Europe, Europe. Kulturrådet har imidlertid tildelt støtte øremerket dette formålet.

Franske Camille Henrot er blant deltakerne på Europe, Europe. Her verket The Pale Fox (detalj), 2014. Installasjonsfoto, Chisenhale Gallery, London. Foto: Andy Keate. © ADAGP.
Franske Camille Henrot er blant deltakerne på Europe, Europe. Her verket The Pale Fox (detalj) i Chisenhale Gallery, London. Foto: Andy Keate.

Reaksjonene fra kunstnerorganisasjonene lot ikke vente på seg da avisen Klassekampen nylig kunne avsløre at Astrup Fearnley-museet ikke gir noen betaling til kunstnerne som stiller ut på gruppeutstillingen Europe, Europe, en mønstring av over 30 unge europeiske kunstnere, blant dem norske Tori Wrånes, Petter Buhagen, Joakim Martinussen & Halvor Rønning og Aurora Passero. Utstillingen åpnet i går, i museets Renzo Piano-bygg til 700 millioner på Tjuvholmen i Oslo.

I Klassekampen 13. september opplyses det at avisen har vært i kontakt med flere av de norske utstillerne, som ikke ønsket å stå frem, men kunne fortelle at de verken får honorarer eller dekket produksjonsutgifter. Opplysningene bekreftes i artikkelen av museets direktør og kurator, Gunnar B. Kvaran.

– Det er en ære for oss å kunne stille ut kunstverkene deres, på samme måte som vi håper det er en ære for dem å bli invitert. For en stor gruppeutstilling som dette har vi heller ingen økonomi som tilsier at vi kan dekke kostnadene til produksjon av kunstverkene. Men på den annen side kan det å delta på utstillingen føre til salg. I 99 prosent av tilfellene synes kunstnerne at dette ikke er noen dårlig deal, sier Kvaran til Klassekampen.

Johanne Nordby Wernø, daglig leder i UKS, sier til Klassekampen at hun blir provosert når hun hører Kvarans argument om at det er en stor ære å bli utstilt, og at museene gjør kunstnerne en tjeneste.

– Unge billedkunstnere, er i en sårbar situasjon, og det skal ikke institusjoner som Astrup Fearnley utnytte, sier Wernø.

Også Hilde Tørdal, styreleder i Norske Bildekunstnere, reagerer sterkt på museets praksis.

– Det er skandaløst når et privat visningssted som dette driver rovdrift på dem som skaper verdiene for museet. Astrup Fearnley står her for en ukultur og gamle holdninger om at kunstnere må være fornøyd så lenge de får eksponering og tilgang til en salgsarena. Det museet i realiteten inviterer til er dugnadsarbeid, sier hun til Klassekampen.

At Kvaran hevder at museet ikke har noe budsjett til å honorere kunstnerne med, står imidlertid i kontrast til hva Norsk kulturråd kan opplyse. Riktignok er det en beskjeden sum når den fordeles på over 30 utstillere, men Kulturrådet har bevilget 260 000 kr i støtte til utstillingen. Disse midlene er i følge Geir Harald Samuelsen, leder for Kulturrådets fagutvalg for visuell kunst, øremerket nettopp til kunstnerhonorarer og produksjonsutgifter. Han understreker overfor Kunstkritikk at museet ikke kan bruke disse midlene til noe annet.

– Alle støttemottakere må rapportere om pengebruken, også Astrup Fearnley-museet. Det er ikke uvanlig at vi gir utstillingsstøtte til institusjoner, og ofte spesifiserer vi hva pengene skal brukes til – både for å sikre kunstnernes inntekter og for å sikre at visningsstedet gjør det de skal med de tildelte midlene. Vi gir stort sett ikke penger til drift. Dette er altså selvsagt ikke noen fast støtte til museet, men en støtte basert på engangssøknad. Utstillingen ble vurdert som viktig og bra, og det er mange unge norske kunstnere som er med.

Hva tenker dere om at en stor privat institusjon som Astrup Fearney ikke uten videre honorerer kunstnerne sine?

– Jeg ser at Astrup Fearnley-museet har søkt statsstøtte – dersom de får det, vil de sannsynligvis måtte betale vederlag og kunstnerhonorarer på lik linje med andre institusjoner som er på statsbudsjettet.

Tori Wrånes, The Opposite Is Also True. Foto: Christina Leithe Hansen.
En av de norske deltagerne, Tori Wrånes, i verket The Opposite Is Also True fra 2011. Foto: Christina Leithe Hansen.

Comments (8)